Nykommerarrangementet fra Trondheim triatlonklubb ble akkurat like artig, vondt og herlig som jeg håpet på. Vi svømte 500 meter i Pirbadet først der vi tok tida på hverandre. Etterpå bare det ut på asfalten for å løpe 5 km. Tidene våre fra svømminga dannet startlista på løpinga, slik at den som svømte fortest fikk starte først. Jeg var så fryktelig nervøs for svømminga da jeg var i garderoben. Det henger nok sammen med mine egne forventinger til meg selv. Jeg har jo trent mest svømming i høst, og har økt svømmefarta. Nervøsiteten min gikk vel på om jeg fikk til å yte maks på disse 500 metrene. Jeg hadde et par vendinger som ikke gikk like raskt som de bruker og så var det en liten periode jeg glemte av at jeg konkurrerte og farta gikk ned. Ellers er jeg fornøyd med svømminga mi. Målet mitt var under 9 min, selvfølgelig så langt unna 9 min som mulig. Men at jeg skulle klare det på 8.17 var jeg helt uforberedt på. Vel har jeg kjørt 100 meters intervaller på 1.40 den siste uka, men å skulle klare å holde ei slik fart over tid har jeg ikke spekulert i.
Vi var 3 jenter med. Gro-Hege og Erin er begge gode svømmere. Erin svømte på fabelaktige 7.16 og Gro-Hege var kort etter meg på 8.45. På vei til løpinga etterpå snakket vi om at det hadde vært artig å komme sammen til mål. Jeg var sikker på at det var akkurat det som kom til å skje og måtte skynde meg å psyke meg opp til å gi alt. I sommer løp jeg fortere enn Erin, og jeg vet at Gro-Hege er en sterk løper. Erin starta ca 1 min før meg og Gro-Hege 29 sek bak meg. Selvfølgelig starta jeg alt for hardt. Pulsen var høyt oppe allerede etter få meter. Det gjorde vondt etter særdeles lite oppvarming. Vi løp frem og tilbake langs en sykkelvei, 3 runder. Ei nervepirrende løype der vi kunne følge med på konkurrentene. Det var også en liten bakke, jeg passet på å gi maks spesielt i den bakken og håpet på at det ga uttelling. Erin løp fort. Hun løp ikke så fort i sommer! Jeg så at jeg tok bittelitt innpå henne, men jeg visste ikke om det kom til å gå. Gro-Hege tok innpå meg, det var helt klart. Alle guttene føk forbi i stor fart. Jeg er imponert over farta de holdt. Det ble spennede på siste runde for oss jentene. I ved passering av siste bakken tok jeg igjen Erin, endelig. Jeg turde ikke snu meg for å se hvor Gro-Hege var. Vi hadde ei vending igjen før målgang og jeg fikk tidsnok se hvor hun var. Da vi vendte skjønte jeg at det kom til å gå. Det var nesten så jeg slappet bittelitt av da jeg så det, men så hørte jeg skritt bak meg og jeg løp det jeg hadde for å komme først i mål. Erin kom på andreplass 6 sek bak meg og Gro-Hege bare 2 sekund etter henne igjen. Utrolig jenvt! Fy søren så vondt som jeg hadde det på slutten! Jeg kan ikke huske siste jeg presset meg så mye. En fantastisk følelse.
En ting er sikkert, jeg har ikke kommet til å presset meg så mye som jeg gjorde uten de andre jentene på startstreken. Det ble ei skikkelig treningsøkt. Så mye det har å si å ha flere å konkurrere med! Det ble så bra i dag fordi vi var så jevne alle tre. Det blir tøft på treningstriatlonene til sommeren. Jeg er så glad for at vi endelig har fått flere jenter med i klubben! Løpstida ble ikke så god akkurat, 24.49 er ikke spesielt fort. Men det er en ok begynnelse. I vinter skal det jammen løpes.
