I forrige uke nærmest tvang jeg meg selv i Pirbadet for å svømme, jeg visste hva det ville føre til. Ingenting gir meg mer mestringsfølelse eller tro på meg selv som å svømme. Men det var bare den første dagen jeg tvang meg selv, de neste dro jeg gladelig. Aldri har jeg svømt så mye på ei uke, eller dvs de fire dagene jeg var der. Jeg kjente gnisten begynte å komme tilbake utover uka og jeg hadde også et par sykkeløkter og til og med ei økt med styrke for mage og rygg. Det er kanskje 3 mnd siden sist jeg trente magen. Jeg var også på flere turer til fots i skogen med hunden, både med og uten sekk. Dagslyset gjør underverker for pågangsmotet. Jeg hadde få vakter forrige uke og dermed mer tid til å være ute på dagen. Denne uka har jeg 4 nattevakter, men de fleste kommer først til helga og det betyr at jeg har mye tid til å få vært ute i dagene før. Først står svømmetrening for tur, alene nå igjen. Skulle gjerne hatt flere å svømme med. Ønsker alle ei god uke med eller uten trening!
mandag 11. februar 2013
tirsdag 5. februar 2013
Tung sekk og dyp snø kurerer gruff
Å gå med snø til langt opp på leggen, med passe tung sekk på ryggen er nokså strevsomt. Det gikk ikke akkurat fort fremover i dag, men det var heller ikke meningen. Zico lurte nok på hvorfor jeg var så treg. I bakkene gikk jeg på stien mens på flatene og nedover vasset jeg i snøen. Resultat: puls i sone 1 og 2, muskler i utvikling, og sist men ikke minst, ny energi fra sola og snøen.
mandag 4. februar 2013
Hvor ble det av motivasjonen?
Et uredigert og usminket innlegg. I desember var motivasjonen på topp, slik det nå egentlig har vært de 4 siste årene. Men kombinasjonen juleferie, etterfulgt av en sterk strikkedilla og påfølgende langvarig slapphet og forkjølelse gjorde at det nå er lite igjen. Så nå har jeg gående en liten kamp med meg selv. Forsøkte ei god gammeldags treningsøkt i forrige uke, ble usedvanlig sliten. Kanskje hang sykdommen i enda? I allefall, det gjorde meg ikke mer motivert akkurat. På vei til Pirbadet nå, svømming er det jeg liker best og jeg tror jeg kan starte der. Synes ikke det er rart at jeg en periode nå er mindre motivert enn før. Det måtte jo komme en gang. Har vært høy på denne sporten 4 år nå og det er egentlig på tide med en naturlig nedprioritering av triatlonfokuset. På den flotte vinterdagen i går var jeg på ski sammen med Kari på 7 år, mannen min og Zico. Det var deilig å gå der i lavt tempo og nyte synet av sola og all snøen. Jeg har i allefall ikke mistet turgleden! Men jeg skal tilbake. Fortsettelse følger.